Derfor bør du droppe krampetreningen

img_4205-e1452787679407.jpg

(Publisert på KK.no i dag! Jepp, jeg har synsa litt i lys av denne saken!)

Januar. Så var den her igjen. Krampemåneden der gymmen lukter verre enn hockeygarderoben til Vålerenga, og ventetida på diverse apparater ligner køen på passkontoret en mandagsmorgen.

Etter to uker med kroppen i dvale og etegilde som ikke ligner (jule)grisen, skal vi nå ta en 360 og kjøre 100 dager uten sukker, juicedetox og MINST tre treningsøkter i uka. Nytt år, nye treningsmuligheter. Yes, på tide å bli en bedre utgave av deg selv!  No pain, no gain! Ambisjonsnivået? Ja, det er vel rimelig høyt? Men dette SKAL du klare.

«Pain is weakness leaving the body», sies det! Vi skal trene til krampa (les senebetennelsen) tar oss! Klarer ikke løpe lenger, sier du? Stive muskler? Får slappe av i et par dager da…eller uker…vente til februar kanskje?

Jeg snakker av erfaring.  Jeg har selv vært der. Februar 2013 bar det avgårde til legevakten etter en litt for ivrig måned med trening. Akutt lyskestrekk. En måned ufrivillig på sofaen ble resultatet.  Og når man syntes synd på seg selv? Da er veien fra «en måned uten sukker» til «Dette fortjener jeg i alle fall nå!» rimelig kort.  Hva jeg glemte? Å lytte til kroppen min.

Hei, 2016! Jeg lover å foamrolle mer og lytte til kroppen min!

Å ha treningsmål er fint. Da har vi noe å strekke oss etter. Jobbe for! Men når målene fører til belastningsskader før du klarer å si «februar», da er på tide å jekke ned et par hakk.

Mange har et mål om å trene et visst antall økter i januar. En frisk start på året! Men hvorfor kan vi ikke la januar være måneden for refleksjon? En måned der vi bruker tiden vår på å finne ut hvordan året skal bli? Legge opp en årsplan som du faktisk klarer å gjennomføre? En realistisk plan? Med en lang ferie rett bak oss, er det å starte et hardkjør med trening og en streng diett rimelig tungt for kroppen. Den jobber i mot deg skal du vite! Bare tenk på alt det den skal kvitte seg med og venne seg til på rimelig kort tid! Kroppen din skal du ha resten av livet, så hvorfor utsette den for et slikt ekstremt regime?

Vi hører stadig vekk om hvordan vi kan trene bort stress. Under fysisk aktivitet frigjøres endorfiner som gir en gledesrus, og som samtidig motvirker stress. Men kan det være omvendt også?

Se for deg at du ikke har trent i jula. Du har kjørt maraton med julefilmer og sjokolade, og vips, to uker senere er kalenderen din fylt opp med x antall treningstimer og godteriskåla består av en salig miks av blomkål, stangselleri og gulrot.  Ja, nå koser vi oss! Eller hva? Det er jo kun 96 dager igjen til du kan spise sukker igjen, dette går sååå bra!

Selv er jeg ram på å sette meg mål i januar. For to år siden var målet rollerbladesmaraton i Berlin. Uten å ha noe som helst forkunnskap. Jeg valgte å ikke sette en tid da jeg visste at dette ville føre til treningsstress framfor treningsglede.  Og den fant jeg! 10606368_822370674469811_8456870119321526728_n

Tidlig i år, satte jeg meg et hårete tidsmål og gikk breialt ut. Det førte raskt til vondter, og jeg måtte justere. Endre på målet. Det er noe vi alle bør bli bedre på.

Vi må bli flinkere til å tenke langsiktig og gjennomførbart, og sette treningsglede og treningslyst framfor blodslit og treningsregimer vi lett sprekker på!