Å løpe med en Norseman

IMG_1018.jpg

 26. September 2014. Klokken er 07.30 og om nøyaktig 20 minutter starter de boardingen. Oslo-Berlin.  Der museumsbesøk og shopping hadde preget mine tidligere Berlin-turer, var denne turen dedikert til noe litt annet..spesielt om du tok en nærmere titt i kofferten min. Proteinbarer, støttestrømper, to treningsshorts, tights og en T-skjorte. Som du skjønner skulle jeg heller ikke på Berlin Fashion Week. Denne septemberhelgen skulle  jeg nemlig oppleve mitt aller første maraton... på rollerblades! 10606368_822370674469811_8456870119321526728_n

Ved gaten var venninnen min og jeg i mindretall, både hva angikk kjønn og alder.  Mine nyinnkjøpte XXL-blades som hang over skuldrene mine, lyste dessuten rookie lang vei, og et par av karene i 50-årene (dvs, det var KUN karer i 50-årene. Fra klubben Oslo Speedskaters. Fikk jo lyst til å melde meg inn asap bare på grunn av navnet!) viste raskt interesse. Hvordan var det å rulle på disse skøytene over en lengre tid da? Var ikke hjula litt harde, litt vonde, litt små?  Si det! Det ante jo ikke jeg som kun hadde brukt de to-tre ganger før.  Men med favorittsitat innabords (Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert!)  følte jeg meg temmelig klar for rulle hele 42 km i Berlins gater!

Kun 20 minutter igjen til boarding, kom jeg i prat med en av de ivrigste gutta. Om ikke den sprekeste også.  Knut Ole. Han oste engasjement, pågangsmot, viljestyrke og sist, men ikke minst, en god dose motivasjon! Han la ut i det  lange og brede om hva han hadde opplevd. Fra sin karriere som håndballtrener til fotballdommer, triatlet, og ikke minst, han hadde fullført Norseman, og vet hva som skal til både fysisk, men også psykisk!

Peptalken med Knut Ole før avgang, gjorde at maratonet gikk over all forventing! Jeg tryna ikke én gang, og suste i mål på 2 timer!

For et par dager siden, kontaktet Knut Ole meg, og spurte om vi skulle ta en joggetur sammen ettersom han var i Oslo på kurs. FullSizeRender(6)

Og akkurat slik jeg hadde sett for meg, ble det en joggetur som ga meg mer enn bare svetteperler og endorfiner. Den ga meg motivasjon. Mot. Viljestyrke. Pippi-kraft rett og slett!

Stine, husk at viljen velger virkelighet. Det er DU som setter dine grenser. Og husk at når du har gått akkurat så langt at du ikke orker å gå et skritt lenger, så har du gått akkurat halvveis av det du klarer.

Gode ord å ta med meg til neste års Ecotrail! Når jeg har gogget 40 km (og har lyst til å gi opp og skrike SATAN, ringe en Uber og aldri løpe igjen) så har jeg altså gått halvveis av det jeg klarer!

På jobben sin har Knut følgende setninger hengende foran seg på veggen:

Jeg bestemmer hvordan min dag skal bli!

I dag:

Skal jeg ha det litt bedre enn i går

Skal jeg være litt bedre enn i går

Skal jeg smile litt mer enn i går

Det er MEG det kommer an på!

Viljen velger virkelighet

Ord som jeg definitivt kommer til å tenke på neste gang jeg er på tur! Jeg skal ha det LITT bedre enn den forrige kilometeren(selv om beina er på syrefest/nachspiel og helst vil legge seg til å sove) Smile LITT mer til de rundt meg( selv om det frister å hyle litt!) Det er MEG det kommer an på! ( Kom igjen nå Stine, jobbe på!)

Alt Knut fortalte meg i løpet av motivasjonsjoggeturen vår er vanskelig å gjenfortelle. Men essensen handler om viljen vår. Hvordan VI velger at VÅR virkelighet skal bli.  Og husk, det er kun DU som setter dine grenser!

... Også når det gjelder godterispising eller, Knut Ole? For der er det få grenser og lite viljestyrke for min del!!

Og du? Smil litt mer enn i går a! Det er jo fredag!