Turen jeg aldri glemmer

Den 11.juli startet sommerfjelleventyret til undertegnede og Annika, aka Skrulla&Monsen. Vel fremme ved Gjendesheim i Jotunheimen tirsdag kveld, slo vi opp teltet før regnet kom, og spiste oss gode og mette før den påfølgende dagen i fjellheimen!

FullSizeRender.jpg
IMG_0852.JPG

Annika jobber i Røde Kors ( feelin safe på tur med hu), men for å være på den (ekstra) sikre siden, tok vi med oss enda en Røde Kors-medarbeider, Martin! 

( Vi tok deg bare med fordi du hadde masse kaffe og sjokkis å by på😛) 

IMG_0801.JPG
  Der andre folk går i rushtrafikk opp Besseggen , valgte vi Besshø (2258 MOH) som har utsikt over Besseggen. 

 

Der andre folk går i rushtrafikk opp Besseggen , valgte vi Besshø (2258 MOH) som har utsikt over Besseggen. 

FullSizeRender.jpg

Besshø er en krevende tur, og tar cirka 10 timer fra Gjendesheim og ned til Memurubu. Det finnes ingen tursti her, så her må du virkelig planlegge turen din og se an været hele veien. Turen opp gikk bra, til tross for noe vind og en liten snøstorm på toppen. 

Slik så fjellet ut da vi var på toppen. Annika fikk tilsendt et bilde av en venninne. 

IMG_0821.JPG

Selv hadde vi det sånn her: 

IMG_0798.JPG
IMG_0888.JPG

Og for en utsikt som møtte oss når vi nådde 2100 MOH.

IMG_0895.JPG
IMG_0890.JPG
IMG_0896.JPG

Magisk. Turen ned derimot, var alt annet enn magisk. Til tross for at vi gikk etter kart og kompass, var vi maks uheldige. Nedstigningen var i det bratteste laget, og på grunn av glatte, små stener måtte vi hele tiden vurdere hvorvidt vi skulle snu og finne et nytt sted å komme oss ned fra fjellet på. Men før vi i det hele tatt fikk vurdert en ny vei, sklei jeg ned fjellskrenten. Jeg glapp fullstendig taket, og kroppen min raste ned de våte stenene med en enorm fart. Annika skrek i det fjerne, men ørene mine klarte ikke fokusere på hva hun sa. Jeg var livredd og skjønte ikke helt hva som foregikk før jeg kjente beina mine smalt mot en stenkant. Hodet stoppet opp i et sekund og jeg kjente på en enorm smerte i hele kroppen, før jeg ropte tilbake til Annika at det gikk bra til tross for at beina og ribbeina kjentes mørbanka ut. Da satte adrenalinet mitt inn. Jeg begynte febrilskt å klatre opp fjellet. Jeg ville bort. "Hjem" til hytta. Så begynte jeg å hyperventilere. Det var da jeg virkelig skjønte at jeg var på tur med to fra Røde Kors. De roet meg ned, og vurderte valgene våre. Enten går vi opp igjen litt til høyre for der vi var for å få en oversikt, eller velge å gå sideveis for å finne en ny vei ned, og dersom ingen av alternativene funket, måtte vi ringe etter hjelp. Heldigvis fant vi en vei som var overkommelig, og etter tre lange timer var vi omsider nede. Jeg falt i bakken med ett og gråt. Jeg kunne faktisk ikke skjønne at vi hadde kommet oss ned, og jeg trodde ærlig talt at vi måtte ringe etter hjelp da vi var stuck i fjellet. Vi hadde fortsatt to timer igjen  til hytta på Memurubu, og da var det bare å skru på kroppens ekstragir. Etter to lange timer med å slepe beina etter meg, ankom vi Memurubu. Kalde kjøttkaker i en brun, størkna saus krydra med hardkokte grønnsaker, har aldri smakt så godt før. Siden beina var mørbanka, venstre ribbein skrek brudd og venstre rumpeballe lå an til å ligne på Kim Kardash sin, lå jeg faktisk på gulvet og inntok maten og rødvinsglasset (...ene) 

Dessverre har jeg ingen bilder av dette. Jeg var rett og slett for satt ut av hele situasjonen til å ta bilder. En jævlig skummel tur til tross, jeg har lært så utrolig mye om meg selv og håndteringen av slike situasjoner. Behold ROEN, ikke stress og prat om alle valgmulighetene og alternativene dere har før dere tar et valg. Og vær ALLTID forberedt på at noe kan skje, slik at dere allerede har en back up plan ( eller tre) når faren først er der. 

Jeg tok kun ett bilde da vi var kommet ned, men det illustrerer ikke hvor bratt det faktisk var her.  Jeg sklei ned partiet til venstre for snøen.

IMG_0892.JPG

En hviledag på Memurubu var virkelig på sin plass etter min heftigste og mest lærerike fjelltur hittil. 

FullSizeRender.jpg

Etter et besøk på legevakten der jeg nå har fått smertestillende for fot og ribbein, går turen videre til Leirvassbu. Og jeg LOVER å ta det med ro. Believe you me. Følg ferden til  Annika (@annikabylund på Instagram) og meg på sosiale medier da vett, @stinehar på Instagram og stinita på snap😘