"Var det ikke surt å ryke?!"

Ja, det er vel det du sitter og lurer på akkurat nå, ikke sant? Hvor bittert det var å forlate Finnsvika gård, så nærme finaleuken? Hvor bittert det var å tape den aller siste tvekampen før vi ENDELIG skulle vise hele Norge alt det vi hadde tilegnet oss av gårdskunnskap i løpet av disse ti ukene? Hvor bittert det var å gå glipp av muligheten til å vinne en hytte og en bil?!? Jeg skal svare deg på det altså, men først vil jeg spole litt tilbake.

Da jeg i midten av juli ble kontaktet av produksjonsselskapet Strix som lurte på om jeg ville leke gårdsjente i et par uker, gikk jeg et par runder med meg selv. Det var ikke bare det å bli filmet 24/7 mens man bor på en gård med fremmede mennesker, men også uvissheten om pappas tilstand. Han var dårlig da jeg dro inn på gården, men det var lite jeg kunne gjøre. Etter mange samtaler med familien, bestemte jeg meg for å pakke bagen og stikke til Halden, uviten om hva som ventet meg. Jeg har aldri sett på Farmen før, og ord som førstekjempe, storbonde og tvekamp hadde jeg lite... ok, NULL kjennskap til. Passe skråsikker på at jeg ville ryke etter to uker,  hadde jeg heller ikke forberedt meg noe særlig på oppholdet (ref: kasta festivaloutfitet mitt i bagen og droppa å pakke ned mine kjekke og greie turbukser med praktiske lommer her og der... Kjørte også på med barberhøvelen én dag før vi hoppet inn i 1916-bobla istedenfor voksing...Passe urutt når man vet man skal bade (stor sett nude. Må jo bli helt ren!) hver dag med et kamera på slep og ikke har tilgang på høvel? ) Men jaggu meg holdt jeg ut i ti lange uker! Ti uker med minner for livet, som jeg aldri ville vært foruten. Ikke bare har jeg lært meg å kjøre hest og melke ku, jeg har også lært utrolig mye om meg selv. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen- for meg har dette gårdsoppholdet vært som en evig lang psykologtime. Med fraværet av sosiale medier og andre forstyrrelser fra 2016, blir man ekstra godt kjent og får tid til å kjenne på alle mulige følelser som måtte dukke opp. En av mine beste minner fra Farmen handler om nettopp dette. Kveldene der vi alle deler personlige historier fra livene våre. Septemberkveldene der bikkja Alma og de to små kattene krøp opp i sofaen og småsov (les snorka) mens de lytta til sin forskrudde familie på ti le og gråte om hverandre mens vi kosa oss gløgg med kaffe kokt på grut.  ( Så synd at disse øyeblikkene ikke kom på TV!)

Etter ti uker på Finnsvika gård hadde jeg virkelig fått kjenne på gårdslivet. Jeg hadde blitt venn med alle dyra,  melka kuene x antall ganger, kjørt hest, vært storbonde, vært i to tvekamper og hissa på meg en del folk etter et visst førstekjempevalg. Da jeg ble valgt som andrekjempe av Sophie ble jeg selvsagt veldig skuffa, men jeg skjønte henne. Hun ville inn i finaleuka sammen med Åsta og gutta, til tross for at den er rimelig kort og at det kun er én som vinner en hytte og en bil.  (Men hey, greit jeg ikke vant da, har jo ikke lappen engang! Hadde blitt DEN kostnaden for meg, hehe)

IMG_3710.JPG

" Men Stine, var det ikke surt å ryke ut rett før finaleuka???" Selvfølgelig er alle mediene gira på at jeg skal svare "ja" på det spørsmålet. Da har de tittelen klar allerede, eller hva? Det var jo kjipt å tape kampen mot Sophie, men samtidig var jeg rimelig lei og klar for å komme hjem. Jeg tenkte mye på situasjonen hjemme og savnet familien min og vennene mine. Dessuten tenkte jeg mye på oppgavene som kom til å dukke opp i finaleuka, og kjente meg passe letta etter kampen. Da slapp hele Norge å se hvor satans lang tid jeg bruker på å sale en hest eller hvor dårlig det ligger an med mine kunnskaper hva angår spinning dersom det skulle dukke opp i finaleka! For DA hadde jeg strøket med glans!

Selv føler jeg ikke at jeg har tapt, men at jeg har vunnet så utrolig mye på disse ti ukene! Mye kunnskap, gode vennskap og et lass av artige minner som er foreviget på film! For et eventyr jeg har vært med på! Dessuten har jeg fått en del flere folk i Norge til å #jobbepå!!! Så takk for at jeg fikk være med på denne fantastiske opplevelsen! Har du noen spørsmål om hvordan det var å leve på en gård i ti uker, fyr løs! Jeg skal svare på dette i mitt neste blogginnlegg. Og dere? Takk for all støtten! Fy fader. Dere er rå ass. Jeg hadde aldri venta meg dette!